 |
| Munch-Ill |
Side 38
VENTER
Barnet venter, moren venter.
Brystene sprenges,
Og melken blir tømt.
Hvert øyeblikk er der noen som venter.
Det er en myte at alt kommer
Av seg selv.
Vi venter at våre liv skal folde seg ut,
Bli til en sødme for andre
Og sitt eget begjær.
Det skjer aldri at tiden går tilbake.
Vi venter den rette,
Som er utvalgt i stillhet
Blant tindrende stjerner i hjulet.
HVEM TROR
Hvem kunne trodd
Jeg var utlending,
Uten å kunne et eneste språk?
Men ingen tok feil.
Hvem tror dampbåten,
Når lever i dag?
Tiden forandrer vårt liv.
Hvem tror berøring
Kan forandre en hel verden,
At stolthet og hat kan bli til ydmykhet
Og kjærlighet?
Jeg tro vi er sterke nok
Til å stå imot kaldgufsen
Når vi får klarsignal til å velge,
Og vi velger ordet,
Og gifter meg med dette ordet
I en hellig pakt.
Jeg tror nøkkelen til seier
Er å elske Herren uavbrutt,
Så vi kommer gjennom muren
Til Jerusalem.
39
BARE
Jeg er
ikke bare,
Og
sommeren er ikke bare,
Høsten er
ikke bare.
Det er
bare sånn det er.
Vi ønsker
å si det,
Og noen
vet det:
Om bare
jeg hadde vært,
Var nord
ikke nord,
Og verden
et sirkus.
Jeg er
bare bekymret for
Det som
kommer,
Når
høsten er ferdig
Uten
høst.
Bare jeg
kunne skrive
At vi er
noe mer,
En
terskel
Mot et
høyere platå,
Med evig
lys
Og daglig
brød.
Bare
begynnelsen var slutten,
Og
visdommen ble fordelt,
Så alle
fikk et hjem.
Bare å
leve er rart
For den
som aldri har prøvd.
REDD
Vi er
reserverte, redd.
Vi
klager, og tror vi er selvhjulpne.
Maten
kjøper vi,
Og bærer
vår egen kropp med stolthet.
Døren er
låst.
Alle
dører må låses, selv når vi spiller.
Det er
sannsynlig at noe vil skje.
Vi
spaserer hurtig,
Og går
sjelden på besøk.
Vi har
nok med oss selv,
Og er
redd for overtramp og høye lyder.
Aviser
leser vi nesten aldri.
40
TID
Det er
ikke bare tidlig,
Ikke bare
sent.
Det er
ikke bare sommer.
Vi er
ikke bare.
Det er
noe mer med oss.
Om vi går
med hansker,
Maske,
ski eller sko,
Er vi en
del av landskapet,
En del av
tiden
Som
preger oss,
Og tar
oss med i dragsuget.
Det er
ikke bare å kjenne seg frisk,
Være oppslukt
av alt.
Tiden favner
oss,
Som en
mor favner sitt barn.
SE
Noen
ganger ser du
Det du
ser,
Andre
ganger er bildet uklart,
Og du kan
bare ane
Hva som
åpenbarer seg.
Om du
gifter deg, eller er gift,
Ser du
ikke alltid det beste
I den
andre.
Mens den
andre elsker sin baby,
Er du på
jobb
Eller
bortreist fra virkeligheten.
Du ser
ikke ansiktet, øynene,
Og
kjenner ingen gufs
Av
blomstring og vår.
Vår egen
stolthet gjør oss blinde.
Men en
berøring av barnet
Kan gi ny
innsikt.
Vi ser
det vi ser, men ser ikke,
For vårt
hjerte er ikke salvet.
Og vår
elskede er bare en bjelle.
41
VIND
Kan vi
fange vinden?
Nei, det
er umulig,
Like
umulig som å fange sol og måne.
Vinden er
til anstøt,
Men
likevel umulig å gi seg i kast med.
Hva kan
et menneske
Mot det
skapte? Vi er som en blomst
Som
visner og dør.
Vinden
farer dit den vil.
Vi vet
ikke hvorfra den kommer,
Eller
hvor den drar.
Likevel
kan vi bli fanget av vinden.
Den er
alltid i vår nærhet,
Og har
sine følere ute.
UT PÅ TUR
Når vi
skal ut å gå,
Tenker vi
ikke på grønt, gult og rødt,
Vi bare
bestemmer oss for en rute.
Det kan
være vanskelig å velge.
Skal vi
tenke oppover, bortover, nedover?
Ingenting
sier seg selv.
VI må
skjære igjennom,
Og ta
noen grep, trekke i trådene,
Kjenne vindstyrken,
og kle oss deretter.
Ut på
tur, aldri stå i veien for overraskelser.
De kan
komme bak neste sving.
Med
småbarn på slep, kan det bli litt av en tur.
Vi må ha
nok av alt.
Og barn
trenger oppmerksomhet og mat.
En tur
kan være en stor opplevelse.
Men først
må en ta noen valg.
Slik er
livet.
42
LYRISK
Kan vi si
at havet er lyrisk,
At et
levende landskap er lyrisk,
At
menneskene er som et orkester?
Hver har
sin stemme.
Lyriske
dikt er ikke akkurat
De beste
symfonier.
Kanskje
en blomsterhandler kunne vært dirigent?
Det
gjelder å spille ekte, og med god uttale.
En
lysrisk sang er som en steinhage
Med
villige blomster.
Av mager
jord kan under skje.
Negev er
bare et eksempel.
BROR
Har du en
bror i Amerika?
Har du
skyllet bort drømmen,
Eller
holder du deg orientert?
Hva er
det som styrer ditt liv?
Hvem har
det siste ordet
På din reiserute?
Jeg vet
ikke hvordan det skal gå med verden,
Etter de
brølende løvers tid?
Jeg vet
ikke hva naboen heter,
Eller om
det er trygt nok å handle i butikken?
Jeg
skulle egentlig flyttet i går,
Men har
så mye gods å pakke.
Hvor skal
jeg plassere alt,
Uten bolig
og adresse, og uten den ene?
Et lager.
Ja, alt vi ikke bruker, sånn daglig,
Har vi på
lager. Det koster litt.
Kanskje
må flyttebilen komme snart?
Jeg vet
ikke hvem som flytter først?
Et
menneske er en dråpe i havet.
Likevel
er denne dråpen så viktig.
Det er
skremmende å tenke på Amerika,
Og havet
mellom oss.
43
NATUR
Jeg taler
om den strålende naturen
En vårdag
i Norge,
De tusen
fjorders land.
Jeg taler
om våkenetter om sommeren
Langt mot
nord.
Et
paradis for turister fra fjern og nær.
Og Hurtigruten
viser vei.
Jeg taler
om gule stjerner, om Israel
Og landet
med underfortellingene,
Om
skapelsen og de siste ting.
Naturen
er en del av alt,
Og vi er
preget med våre røtter.
Hvert
sekund er naturen en bølge av livskraft
Inn i
vårt sammensatte vesen.
Med
hjerte og sinn føler vi høyhet og dyp,
Og lærer
å bevege oss med respekt
For det
guddommelige.
JEG
Jeg står
i forbindelse til verden.
Jeg
bestiger de høyeste fjell,
Og
kjenner meg hjelpeløs på kommando.
Jeg begir
meg ut på tur, uten ryggsekk,
Og har
forventning til neste dag.
Jeg vet at
verden er full av katastrofer,
Og jeg
vet ikke hvorfor alt skjer.
Jeg
flytter inn i et kloster, for en tid,
Og
mediterer skriften.
I Stillhetens
hus er der mange rom.
Jeg
regner med å få bo her, når jeg kommer igjen.
Jeg ser
på TV dag for dag.
Kanskje
jeg heller skulle låse døren,
Smile til
en svart skjerm, slukke lyset
Og reise
utenfor murene. Her er så kvalmt.
Jeg hører
folk gråte i verdens rikeste land.
Liv går
tapt på løpende bånd.
Biskop og
prest går i samme tog,
Men en
stemme taler til meg, og sier:
Takk og
pris.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar